Mistborn: The Final Empire

Koste meg. Godt etablert magisystem, akkurat som alle andre sier om Sanderson. Likte figurene godt, og er nysgjerrig på serien videre, og så får vi bare se når/om jeg treffer et metningspunkt for halvskjulte messiaser.

Når jeg tenker meg om, tror jeg at noe av det som gjorde beskrivelsene av magien så lett for meg å henge med på, var at de fleste kreftene vi ser bli brukt er ganske klassiske videospillkrefter, så når vi ser allomantikere bruke forskjellige metaller, kjenner jeg meg igjen fra ganger jeg har vært i flytsonen i spill med liknende krefter – og dermed føles det som at jeg i større grad enn vanlig er en del av historien.

Løs tanke i én helsetning.

Men ja, likte boka.

The first quarter of the book is weak, boring, and I almost stopped reading. Is good that I didn't because the story, narration, and overall writing gets much better. What I like about the story is that it shows the flaws in the characters and the consequences making them more alive as opposed to too fictional because of obvious plot armor.

I can't say I wasn't entertained, but somehow I wasn't 100% sold. The characters were relatable, and I liked the general comradery of the main characters.

It was a good change from my usual fare, even though the magic system (which was cool) felt a bit too much like science fiction with it's many rules and identifiable patterns.

Enjoyable fluff.